Snakk om en svakhet gjennom et reelt mønster og en bedre vane

Start med tilbakemeldinger du har fått eller en utfordring du har lagt merke til gjentatte ganger. Kanskje venter du med å be om avklaring, gir for mange detaljer i oppdateringer, sliter med å anslå ukjent arbeid eller unngår å delegere en oppgave når du burde søke hjelp. Et nyttig svar nevner en atferd og konteksten der den oppstår. En betegnelse som perfeksjonist lar ofte detaljene stå uforklart.

National Careers Service inkluderer svakheter blant vanlige intervjutemaer og anbefaler å diskutere utvikling. Forberedelsesmetoden vår begynner med et observerbart mønster fordi det kan undersøkes ærlig. Hva skjer, når skjer det og hvem eller hva påvirkes? Hvis du ikke kan besvare spørsmålene, kan svakheten være for abstrakt til å støtte en troverdig fremstilling av forbedring.

Den fiktive kandidaten Ellis har en tendens til å sende lange fremdriftsoppdateringer når et prosjekt er usikkert. Hensikten er å være grundig, men mottakerne har vanskelig for å finne beslutningen de må ta. Det er et reelt arbeidsproblem med en synlig konsekvens. Ellis kan forklare hvordan strukturen på oppdateringene endres. Svaret trenger ikke presentere grundighet som en skjult dyd som opphever svakheten.

Les stillingsannonsen nøye før du velger eksemplet. Hvis svakheten gjelder et sentralt krav, må du ikke late som den er irrelevant. Vurder om du nå kan utføre ansvaret og hvilken støtte eller utvikling du vil trenge. Et intervjusvar bør ikke være en strategi for å skjule et vesentlig misforhold. Det bør hjelpe begge sider å forstå nåværende evne og tilnærming til forbedring.

Samtidig trenger du ikke velge den mest private eller smertefulle utfordringen i livet. Velg et profesjonelt mønster du kan diskutere på passende måte. Et svakhetssvar er ingen forespørsel om en diagnose eller full personlig kartlegging. Du kan holde grenser og samtidig være konkret om arbeid. Det relevante er hvordan atferden påvirker oppgaver, kommunikasjon, beslutninger eller samarbeid.

Ellis søker en prosjektstøttestilling der korte oppdateringer betyr noe. Det gjør svakheten relevant, men svaret må vise troverdig fremgang og nåværende evne, ikke bare en plan om å begynne en dag. Ellis kan beskrive et revidert oppdateringsformat og et nylig eksempel på bruk. Hvis det fortsatt var umulig å formidle vesentlig informasjon tydelig, burde Ellis ikke antyde at en enkel mal allerede har oppfylt kravet.

Beskriv hva mønsteret gjorde vanskeligere. Lange oppdateringer kan forsinke en beslutning fordi mottakeren ikke finner spørsmålet. Sen avklaring kan skape omarbeiding. Svake anslag kan gjøre planlegging mindre pålitelig. Bruk en konsekvens du observerte fremfor å finne på et stort forretningstap for å få historien til å høres omfattende ut. Intervjueren trenger å forstå hvorfor saken betyr noe og hvorfor du valgte å arbeide med den.

Ellis kan si at en leder ba om å skille den etterspurte beslutningen fra bakgrunnen fordi den opprinnelige meldingen begravde handlingen. Tilbakemeldingen er konkret. Ellis bør ikke hevde at hvert prosjekt ble forsinket eller at kollegene syntes det var umulig å samarbeide, med mindre det faktisk var situasjonen. En avpasset fremstilling støtter troverdighet og holder svaret fokusert på en endring du kan forklare.

Unngå å skylde på publikum for ikke å verdsette detaljene dine. Poenget er at kommunikasjon må passe mottakerens oppgave. Du kan fortsatt trenge detaljerte notater til eget arbeid eller en teknisk gjennomgang. Svakheten er ikke at detaljer alltid er dårlige; den er vanskeligheten med å velge nivå og rekkefølge som støtter en bestemt utveksling. Skillet bidrar til en nyttig forbedring fremfor en enkel regel om alltid å skrive mindre.

En forbedringsrutine bør si hva du nå gjør annerledes og når du gjør det. Ved lange oppdateringer kan Ellis begynne med beslutningen som trengs, oppgi nåværende anbefaling og plassere støttedetaljene etterpå. En kollega kan bli bedt om å identifisere handlingen etter å ha lest utkastet. Dette gir tilbakemelding på det faktiske problemet fremfor å stole på en vag hensikt om å være kortfattet.

Ved en annen svakhet ville rutinen vært annerledes. Noen som ber om avklaring for sent, kan identifisere antakelser ved oppgavestart og avtale en tidlig kontroll. Noen som sliter med anslag, kan sammenligne faktisk innsats med det opprinnelige anslaget etter lignende oppgaver. Rutinen bør håndtere mekanismen bak mønsteret. Et generelt kurs eller en påminnelse er ikke automatisk nyttig med mindre du kan forklare hvordan den endrer atferden.

Hold rutinen avpasset. En omfattende sjekkliste for hver korte melding kan forsinke arbeidet mer enn den hjelper. Ellis bruker den grundigere gjennomgangen til oppdateringer som ber om en beslutning, mens vanlige bekreftelser forblir enkle. Dette viser at forbedring inkluderer vurdering av når et verktøy trengs. Svaret blir mer realistisk når det beskriver en vane du kan holde ved like fremfor en perfekt prosess du sjelden ville fulgt i praksis.

Ellis' fiktive svar identifiserer en tilbakevendende kommunikasjonsvane, én konsekvens og praksisen som brukes til forbedring. Begrensningen forblir synlig ved slutten. Behold den ærlige grensen når du forbereder ditt eget eksempel; en forbedringsplan er ikke bevis på at svakheten er forsvunnet.

Intervjuere kan spørre om en annen svakhet, et eksempel på tilbakemelding eller hva du gjør når forbedringsrutinen svikter. Forbered mer enn en betegnelse, men ikke lag en katalog med innøvde feil. Finn noen få reelle utviklingsområder og relevant dokumentasjon for hvert. Det gjør det lettere å besvare det faktiske spørsmålet fremfor å tvinge et favorittmanus inn i en annen oppgave.

For Ellis kan et oppfølgingsspørsmål være om det nye formatet noen gang utelater viktig kontekst. Ellis kan forklare at støttenotatene fortsatt er tilgjengelige og at detaljmengden avhenger av beslutningens kompleksitet. Det viser forståelse av avveiningen. En svak oppfølging ville insistert på at kortere meldinger alltid er bedre. Formålet med forbedring er bedre kommunikasjon, ikke lydighet mot en rigid ordgrense.

Hvis intervjueren spør om en ferdighet du faktisk mangler, skiller du manglende erfaring fra en tilbakevendende svakhet. Du kan si at du ennå ikke har brukt et bestemt system og forklare beslektet erfaring eller læring. Ikke kamufler ukjennskap som et personlighetstrekk eller antyd kompetanse du ikke har. Presist språk hjelper samtalen å avklare om mangelen kan læres innenfor stillingen eller er vesentlig for arbeidsgiverens forventninger.

Øv på svaret med vanlige ord. Fjern uttrykk som gjør svakheten til ros, som å bry seg for mye, med mindre du kan beskrive en reell kostnad og meningsfull endring. Fjern også generelle dommer over deg selv. Å si at du er dårlig på kommunikasjon er bredere enn dokumentasjonen og gir lytteren lite å arbeide med. Beskriv den konkrete atferden slik at diskusjonen kan forbli praktisk.

Be en leser identifisere svakheten, konsekvensen og forbedringen i svaret. Hvis én mangler, reviderer du den delen. Hvis leseren bare hører en styrke, kan fremstillingen være unnvikende. Hvis personen hører en stor uløst manglende evne uten fremgang, vurderer du om eksemplet korrekt representerer hvor klar du er nå. Målet er ikke å velge en harmløst klingende feil; det er å forklare et sannferdig utviklingsområde ansvarlig.

Avslutt med vanen du bruker og omstendighetene som fortsatt krever oppmerksomhet. Du trenger ingen triumferende konklusjon. Et realistisk utsagn om pågående praksis kan vise selvinnsikt og ansvarlighet. La deretter intervjueren spørre mer ved behov. Svaret bør bidra til et korrekt bilde av hvordan du arbeider, sammen med styrkene og eksemplene som diskuteres ellers i intervjuet.

• Svakheten er en reell atferd med en gjenkjennelig kontekst.
• Jeg kan forklare effekten uten å overdrive eller skylde på andre.
• Forbedringsrutinen håndterer den faktiske årsaken.
• Fremgang støttes av et eksempel og realistiske begrensninger.
• Jeg er ærlig om koblinger til vesentlige oppgaver i stillingen.