Bygg en samling intervjuhistorier du kan bruke under press

Les stillingsbeskrivelsen og finn atferden arbeidet kan kreve. Koordinering av motstridende forespørsler, forklaring av vanskelig informasjon, læring av et system, løsning av en uenighet eller kontroll av et usikkert resultat er nyttige kategorier. Unngå å bygge samlingen bare fra en generell liste med intervjuspørsmål. Samme spørsmål kan stilles av ulike grunner avhengig av stillingen og arbeidet bak den.

National Careers Service anbefaler å forberede eksempler fra tidligere erfaring før et intervju. Tilnærmingen vår med historiesamling gjør eksemplene lettere å hente frem og sammenligne. Start med stillingens hovedoppgaver og spør deretter hvilke reelle situasjoner som viser hvordan du gikk frem i lignende arbeid. Du forbereder dokumentasjon på arbeidsprosessen din, ikke et forsøk på å forutsi hver nøyaktige setning intervjueren kan bruke.

Til en fiktiv analytikerstilling kan samlingen trenge eksempler på datakontroll, forklaring av usikkerhet og påvirkning av en beslutning uten å ha ansvaret for den. En fiktiv programassistentstilling kan trenge eksempler på forberedelse, deltakerkommunikasjon og endrede planer. Begge kandidater kan bli spurt om teamarbeid, men den mest relevante historien kan være ulik. Relevansen kommer fra arbeidet og spørsmålet samlet, ikke fra én universell historie tildelt hver ferdighetsbetegnelse.

Lag en grov oversikt over arbeid du husker. Ta med prosjekter som gikk godt, problemer som krevde flere forsøk, endringer du motsatte deg og senere forsto og feil du rettet. Se utover dramatiske prestasjoner. En rutineforbedring eller en grundig overlevering kan vise nyttig vurderingsevne. Kandidater tidlig i karrieren kan ta med studieprosjekter, frivillig arbeid eller personlige prosjekter når rammen og ansvaret beskrives korrekt.

For hver situasjon skriver du en kort identifikator: den sene leverandørendringen, den forvirrende rapporten, det nye bestillingssystemet eller den glippede overleveringen. Identifikatoren bør hjelpe deg å huske hendelsen raskt. Legg til dato eller periode og rammen. Ikke start med å forme en imponerende åpningssetning. Avklar først om hendelsen bak inneholder nok detaljer og personlig involvering til å støtte et troverdig svar.

Velg situasjoner du kan diskutere på passende måte. Fjern konfidensielle navn og sensitive detaljer, eller velg et annet eksempel når abstraksjon ville gjort historien misvisende. Du bør kunne forklare handlingen din uten å avsløre informasjon du ikke har rett til å dele. En historiesamling er bare nyttig hvis innholdet trygt og korrekt kan bli en del av en profesjonell samtale.

Bruk en konsentrert oversikt: situasjon, ansvar, handling, utfall og læring. National Careers Services STAR-veiledning gir en kjent struktur med situasjon, oppgave, handling og resultat. Det ekstra læringsnotatet hjelper deg å forklare hva som endret seg i tilnærmingen din. Behandle betegnelsene som forberedelsesstikkord, ikke overskrifter du må kunngjøre høyt. Et naturlig svar kan følge logikken uten å høres ut som et skjema som leses opp.

Skriv handlingen i førsteperson der det passer. Hva la du merke til, avgjorde, spurte om, bygde, kontrollerte eller endret? Noter deretter hva andre gjorde, slik at grensen forblir tydelig. Hvis resultatet var felles, sier du det. Historien bør vise bidraget ditt uten å gjøre et samarbeidsutfall til en individuell prestasjon. Korrekt eget ansvar hjelper deg også å besvare oppfølgingsspørsmål uten å trekke deg fra den opprinnelige påstanden.

Noter utfallet på nivået du kan underbygge. Et revidert dokument ble tatt i bruk, en beslutning ble tatt eller en kunde fikk et tydelig svar kan være nok. Hvis utfallet var delvis, forklarer du begrensningen. Ikke gjør en usikker effekt til en tallfestet suksesspåstand. En nyttig historie kan vise god vurderingsevne selv når sluttresultatet avhang av forhold utenfor din kontroll.

Mange svake svar inneholder en situasjon og et resultat, men hopper over resonnementet mellom dem. Se etter et øyeblikk der du hadde alternativer. Hvorfor kontrollerte du én kilde først? Hvorfor involverte du en kollega? Hvorfor valgte du en liten utprøving fremfor en full endring? Beslutningen viser ofte mer om arbeidsstilen din enn en liste med oppgaver fullført i rekkefølge.

I en fiktiv historie overtok Mina en ukentlig rapport med totalsummer som ikke stemte overens. Hun kunne rettet de synlige tallene og sendt den raskt. I stedet sammenlignet hun kildefilene, fant at to team brukte ulike skjæringsdatoer og ba rapportansvarlig bekrefte den tiltenkte definisjonen. Historiens verdi er ikke bare at Mina rettet en rapport. Den er at hun kjente igjen et definisjonsproblem før hun behandlet det som et regneproblem.

Noter avveiningen. Minas kontroll forsinket utkastet, så hun fortalte mottakeren hva som var usikkert og når hun ventet en oppdatering. Den detaljen viser hvordan hun håndterte kostnaden ved grundighet. Intervjudokumentasjon blir sterkere når den inneholder begrensninger og valg fremfor å presentere riktig handling som åpenbar og uanstrengt. Reelt arbeid krever vanligvis at man avgjør hvilken risiko eller forsinkelse som er akseptabel.

Én historie kan vise flere typer atferd, men bør ikke tvinges til å besvare alle spørsmål. Merk hvert eksempel med evnene det faktisk viser. Minas rapporthistorie kan støtte analytisk kontroll, kommunikasjon under usikkerhet eller læring av en prosess. Den er et svakt valg til et spørsmål om å løse en personkonflikt med mindre en faktisk uenighet oppsto og hun kan forklare den.

Legg til én linje med vektlegging for hver gyldige bruk. For analytisk kontroll vektlegger du sammenligningen av kildedefinisjoner. For kommunikasjon vektlegger du hvordan Mina forklarte forsinkelsen og usikkerheten. Faktaene endres ikke; utvalget av detaljer endres. Dette er tilpasning fremfor gjenoppfinning. Intervjueren bør høre én sammenhengende hendelse selv om du senere diskuterer en annen side ved den i samme samtale.

Se etter mangler i samlingen. Hvis hver historie viser selvstendig arbeid, kan du trenge et eksempel med samarbeid. Hvis alle resultater er positive, kan du være uforberedt på å diskutere feil eller læring. Bygg et balansert utvalg dokumentasjon fremfor å samle mange nesten identiske suksesser. Riktig størrelse er den minste samlingen som dekker det viktige arbeidet og gir alternativer når et spørsmål trenger en annen vinkel.

Be en øvingspartner gi deg et spørsmål uten å nevne kompetansen. Ta en pause og velg en historie, og forklar deretter hvorfor den passer. Dette utvalgstrinnet er ofte mer nyttig enn å gjenta samme svar til det høres glatt ut. Under intervjupress er utfordringen ikke bare å huske ord. Den er å kjenne igjen hva spørsmålet ber om og velge dokumentasjon som faktisk svarer på det.

Øv på en kort og en mer utførlig versjon av hver historie. Kortversjonen bør bevare kontekst, hovedhandlingen din og utfallet. Den utførlige versjonen kan ta med avveiningen, resonnementet og en lærdom. Du trenger ikke et rigid tidsmål for hvert svar. Se om detaljmengden passer spørsmålet og gir rom for oppfølging. Intervjueren kan be om mer hvis kjernen er tydelig.

Hvis du mister tråden, vender du tilbake til handlingen fremfor å starte hele historien på nytt. En kort pause er akseptabel. Du kan også avklare spørsmålet før du svarer når fokuset er uklart. Øving bør gjøre faktaene kjente nok til at du kan lytte, tilpasse deg og snakke naturlig. Å pugge hver setning kan få en liten avbrytelse til å føles som om hele svaret har falt sammen.

Her er et fiktivt historiekort for Mina: situasjon, en ukentlig rapport inneholdt totalsummer som ikke stemte; ansvar, lage et korrekt utkast til rapportansvarlig; handling, sammenligne kildedefinisjoner, finne ulike skjæringsdatoer, bekrefte tiltenkt definisjon og forklare forsinkelsen; utfall, teamet brukte en konsekvent skjæringsdato i den reviderte rapporten; læring, kontroller definisjoner før tall avstemmes. Kortet er konsentrert fordi det lagrer strukturen fremfor en polert tale.

En muntlig versjon kan lyde: Da jeg overtok en ukentlig rapport, fant jeg at to deler ikke stemte overens. Jeg sammenlignet først kildefilene og innså at teamene brukte ulike skjæringsdatoer. Jeg ba rapportansvarlig bekrefte den tiltenkte perioden, reviderte deretter utkastet og dokumenterte definisjonen til neste oppdatering. Jeg forklarte også hvorfor utkastet ville komme senere. Teamet brukte den reviderte definisjonen etterpå, og jeg lærte å kontrollere betydningen av et tall før jeg retter selve tallet.

Prøv nå grensene. Oppdaget Mina personlig problemet med skjæringsdatoen, eller pekte en kollega på det? Fortsatte teamet å bruke definisjonen, eller ble den bare brukt én gang? Ble forsinkelsen formidlet før fristen? Juster kortet til de faktiske opplysningene. Denne kontrollen er det som gjør en historie pålitelig. Eksemplet er fiktivt, men kontrollvanen bør være reell i din egen forberedelse.

Etter et intervju noterer du hvilke spørsmål som var vanskelige og om utfordringen var manglende dokumentasjon, svak gjenhenting eller uklar forklaring. De krever ulike løsninger. Manglende dokumentasjon kan kreve et annet eksempel eller fremtidig utvikling. Svak gjenhenting kan trenge bedre historieidentifikatorer. En uklar forklaring kan trenge mindre bakgrunn og mer handling. Ikke skriv om hver historie bare fordi ett intervju ikke førte til et tilbud.

Før neste intervju går du gjennom stillingens prioriteringer og velger de mest relevante kortene. Kontroller at datoer, omfang og resultater fortsatt stemmer med CV-en og søknaden. Legg til nyere arbeid når det gir sterkere dokumentasjon, men ikke forkast et eldre eksempel bare fordi det er eldre hvis det fortsatt viser en viktig evne tydeligst. Relevans og nøyaktighet betyr noe sammen med aktualitet.

Du kan ha samlingen i notater, et dokument eller et intervjuforberedelsesverktøy som CVura. Velg et format som gjør gjenhenting enkel og bevarer dine egne formuleringer. Samlingen bør redusere forberedelsesarbeid over tid uten å bli et manus du leser under samtalen. Formålet er å holde sannferdig dokumentasjon tilgjengelig mens du svarer på personen og spørsmålet foran deg.

• Hver historie har en tydelig hendelse, et ansvar, en handling og et utfall.
• Jeg kan skille bidraget mitt fra teamets arbeid.
• Resultatet er konkret og underbygd, inkludert eventuelle begrensninger.
• Jeg vet hvilke spørsmål historien passer til og hvilke den ikke passer til.
• Jeg har øvd på å velge eksempler og besvare oppfølgingsspørsmål.